Dans i grunnskolen av Pavel ÃÂkland
Dans i forbindelse med grunnskolen har stadig vert et diskusjonsomrÃÂ¥de. Dette er fordi dansen muligens nok er den vanskeligste faget ÃÂ¥ gjennomføre en lærerik og effektiv time i. Dette har ført til at dans blir mindre satt fokus pÃÂ¥ innen grunnskolen.
Det ÃÂ¥ bevise ovenfor elevene at dansen er et læringsrikt og interessant fag er selvfølgelig lærernes oppgave. For det første er det viktig at vi, lærerne, mÃÂ¥ ha en positiv holdning til faget. Et av problema, etter min erfaring, i dansen er nettopp det at det ikke er mange lærere som har positiv holding og engasjement for faget noe som barna fort fanger opp. For ÃÂ¥ skape interesse og engasjement i barna innebærer i sterk gard at læreren er positiv til faget.
I smÃÂ¥skoletrinnet er det viktig at vi tar leken som utgangspunktet for danseopplæringa. Elevene mÃÂ¥ bli satt ut i noe som for dem virker som en lek men som er basert pÃÂ¥ noen regler.
Ved ÃÂ¥ sette inn noen elementære trinn inn i leken blir eleven gradvis vant med de. Etter noen timer med denne form for danselek kan man sÃÂ¥ gÃÂ¥ til en skikkelig dans der eleven ubevisst kan dansen.
Etter kvart som elevene blir eldre oppstÃÂ¥r det flere problemer innafor dansen. Dette vedgÃÂ¥r guttene som begynner ÃÂ¥ ta en avstand til dansen. Problemet som oppstÃÂ¥r er "jentelusene" og "guttelusene". Dette er et vanskeligere problem ÃÂ¥ takle og har forskjellige løsninger. Den vanligste metoden er ÃÂ¥ dele de opp sjøl og ikke la dem velge partner selv. PÃÂ¥ dette mellomtinnsstadiet begynner elevene ÃÂ¥ bli bevisste pÃÂ¥ kroppens sin sÃÂ¥ det er ekstra viktig ÃÂ¥ peke frem at dans er naturlig for alle mennesker. Det som ogsÃÂ¥ skjer er at guttene ikke har noen forbilder innen dansen ettersom de ser lite...